tirsdag 16. juni 2009

Drømte om deg....

Forgje natta...du kom løpende, la deg ned i fanget mitt...du var lykkelig, jeg kjente på hele deg at du var lykkelig, hadde det bra..du hadde en av verdens mest myksete pels.... Du var kjælen, omga deg med masse kjælighet, men det deiligste var å kjenne roen du hadde i deg....

Det var en utolig god drøm...vite at du har det bra der du er nå....vite at du var glad for å se meg igjen.

Når jeg våkna kjente jeg at noe tungt som har liggi på mine skuldre var borte...jeg følte meg lettere på en måte...

Jeg savner deg fortsatt en hel masse....går ikke en dag uten at jeg tenker på deg...men det gjør ikke bare vondt lenger når jeg tenker på deg....

Håper du besøker meg i drømmene i ny og ned...bare for å vise meg at du har det bra der du er nå......go gutten.

onsdag 3. juni 2009

Tanker...og savn.

Mye som surrer gjenom hodet mitt nå, alt for mye. Da jeg fikk deg, og trente første økta..ca 20 min etter at du kom i "hus" merka jeg at du hadde noe spesielt ved deg. Du var hunden jeg endelig skulle lykkes med. For du hadde noen sinnsyke bevegelser når du gikk lineføring og en arbeidslyst når vi trente som var helt rå. Jeg la utrolig mye håp og drømmer hos deg gutten... Drømmer som aldri ble oppfylt...

Hvorfor de ikke ble oppfylt kan nok diskuteres i det vide og brede. Og det er egentlig uintressant for jeg får ikke gjordt noe med det. Vet at det vi fikk til sammen ikke teller i manges øyne, at vi ikke har noen resultater å vise til. De kan ryke å reise til helvete. Og det mener jeg.

De som kjenner oss kjenner til jobben og alt det kosta oss begge å komme ditt vi kom. Fikk vite at andre ville gitt deg opp, og mange gjorde det. Jeg ga deg ikke opp...og du ga ikke meg opp, (selv om du sikkert hadde lyst) Kunne bare ønske vi kunne nyte det vi hadde oppnådd litt lengre.

Du sitter godt fast inn i ryggmargen min caro, for godt, for når du dro tok du med deg all lyst til å trene hund, ha store drømmer å mål. Jeg føler at jeg aldri kommer til å få det til, for jeg fikk det ikke til med deg...du som hadde det i deg. Hvordan skal jeg da få det til med noen andre?

Kanskje de som mener at jeg ikke er noe flink med hund har rett...kanskje jeg skal nøye meg med å ha en familie hund. Jeg har jo ikke "lykkes" med noen av hundene mine. Hvorfor skal jeg da lykkes men lex? Jeg er nok en udugelig hundefører som plager bikkjene mine, som aldri burde hatt hund...

Frem til jeg greier å få disse menneskenes stemmer ut av hodet dropper jeg planer om konkuranser osv. Vurdere også å slutte å trener organisert trening...

Det er urettferdig ovenfor lex å skulle bevise noe ovenfor andre..sammen lingne lex med deg caro. For han er ikke deg. Og frem til jeg får det inn i ryggmargen...så skal jeg bare surre rundt med lex. Trene litt her og der...Finne knappene hans, men mest av alt, for det lærte du meg caro...finne tilbake til min egen indre stemme, den eneste stemmen som betyr noe når alt kommer til alt.

Har mye å takke deg for caro..du lærte meg ekstremt mye om meg selv....du fikk frem sider i meg jeg ikke viste at jeg hadde. Og du caro, er en indirekte grunn til at jeg fikk kjøpe lex....så jeg kan jo ikke være helt håpløs når alt kommer til alt selv om noen mener det.

Takk caro...for alt du har lært meg og faktisk fortsatt lærer meg :)