torsdag 9. juli 2009

Greier det bare ikke...

Savnet etter deg er fortsatt stort. Og jeg tenker på deg vær dag. Plutselig så dukker du opp i en bevegelse lex gjør, en lyd han lager.... Har hatt dager hvor savnet at deg mer eller mindre har satt meg ut. Og det kan vel tenkes at det fortsatt kommer slike dager.

De sier noe når man begraver mennesker, lyser fred over deres minne. For meg er det en slutt på noe, ikke starten. Så jeg greier ikke gjør det med ditt minne gutten. Føler da at jeg vil miste deg...

At du vil bli borte for meg i minnene også. Holder med at jeg mista deg i livet mitt.


Jeg driver å leiter etter en sang tekst som jeg vil tilegne deg gutten, det er to sanger som får meg til å tenke på deg..You raise me up.... og den sangen jeg mener passer det vi to hadde sammen. Jeg skal leite etter teksten nå med engang å få lagt den inn her...er jeg heldig får jeg kanskje laga ett slags minnealbum med musikken til :)

Håper du har funnet fred gutten, selv om jeg ikke greier lyse fred over ditt minne....du er for stor del av meg....


Gleder meg til den dagen vi treffes igjen, og bare Gud vet når den dagen kommer.

tirsdag 16. juni 2009

Drømte om deg....

Forgje natta...du kom løpende, la deg ned i fanget mitt...du var lykkelig, jeg kjente på hele deg at du var lykkelig, hadde det bra..du hadde en av verdens mest myksete pels.... Du var kjælen, omga deg med masse kjælighet, men det deiligste var å kjenne roen du hadde i deg....

Det var en utolig god drøm...vite at du har det bra der du er nå....vite at du var glad for å se meg igjen.

Når jeg våkna kjente jeg at noe tungt som har liggi på mine skuldre var borte...jeg følte meg lettere på en måte...

Jeg savner deg fortsatt en hel masse....går ikke en dag uten at jeg tenker på deg...men det gjør ikke bare vondt lenger når jeg tenker på deg....

Håper du besøker meg i drømmene i ny og ned...bare for å vise meg at du har det bra der du er nå......go gutten.

onsdag 3. juni 2009

Tanker...og savn.

Mye som surrer gjenom hodet mitt nå, alt for mye. Da jeg fikk deg, og trente første økta..ca 20 min etter at du kom i "hus" merka jeg at du hadde noe spesielt ved deg. Du var hunden jeg endelig skulle lykkes med. For du hadde noen sinnsyke bevegelser når du gikk lineføring og en arbeidslyst når vi trente som var helt rå. Jeg la utrolig mye håp og drømmer hos deg gutten... Drømmer som aldri ble oppfylt...

Hvorfor de ikke ble oppfylt kan nok diskuteres i det vide og brede. Og det er egentlig uintressant for jeg får ikke gjordt noe med det. Vet at det vi fikk til sammen ikke teller i manges øyne, at vi ikke har noen resultater å vise til. De kan ryke å reise til helvete. Og det mener jeg.

De som kjenner oss kjenner til jobben og alt det kosta oss begge å komme ditt vi kom. Fikk vite at andre ville gitt deg opp, og mange gjorde det. Jeg ga deg ikke opp...og du ga ikke meg opp, (selv om du sikkert hadde lyst) Kunne bare ønske vi kunne nyte det vi hadde oppnådd litt lengre.

Du sitter godt fast inn i ryggmargen min caro, for godt, for når du dro tok du med deg all lyst til å trene hund, ha store drømmer å mål. Jeg føler at jeg aldri kommer til å få det til, for jeg fikk det ikke til med deg...du som hadde det i deg. Hvordan skal jeg da få det til med noen andre?

Kanskje de som mener at jeg ikke er noe flink med hund har rett...kanskje jeg skal nøye meg med å ha en familie hund. Jeg har jo ikke "lykkes" med noen av hundene mine. Hvorfor skal jeg da lykkes men lex? Jeg er nok en udugelig hundefører som plager bikkjene mine, som aldri burde hatt hund...

Frem til jeg greier å få disse menneskenes stemmer ut av hodet dropper jeg planer om konkuranser osv. Vurdere også å slutte å trener organisert trening...

Det er urettferdig ovenfor lex å skulle bevise noe ovenfor andre..sammen lingne lex med deg caro. For han er ikke deg. Og frem til jeg får det inn i ryggmargen...så skal jeg bare surre rundt med lex. Trene litt her og der...Finne knappene hans, men mest av alt, for det lærte du meg caro...finne tilbake til min egen indre stemme, den eneste stemmen som betyr noe når alt kommer til alt.

Har mye å takke deg for caro..du lærte meg ekstremt mye om meg selv....du fikk frem sider i meg jeg ikke viste at jeg hadde. Og du caro, er en indirekte grunn til at jeg fikk kjøpe lex....så jeg kan jo ikke være helt håpløs når alt kommer til alt selv om noen mener det.

Takk caro...for alt du har lært meg og faktisk fortsatt lærer meg :)

torsdag 7. mai 2009

Merkedag.....

Og det er en tung merke dag...det er nemlig 4 årsiden du kom til meg i dag.... 4 år..... Jeg huske godt dagen du kom...ut av bilen, en hannhund på 8mnd som hadde hvert i alt for mange hjem... som var litt forrvirra over alt som sjedde. Og det første du gjorde var å stjele alt du kom over for å vise meg at det var du som var sjef her også.... Og du var det ganske lenge. Vi ble vel etter hvert enige om at jeg styret det meste, men at du hadde lov til å mene noe annet. Det er takk å lov lenge til neste merke dag... håper at den dagen er litt lettere en det denne dagen er.. for denne dagen er umåtlig tung..og vond.



Himmel som jeg savner deg Caro...fra innerst inne i hjerte kroken min. De sier at livet går vidrer...veit ikke helt jeg...føles som om livet aldri vil gå videre, for jeg greier ikke gi slipp på deg. Jeg ser deg for meg i sofan...din faste plass. Du vet kanskje at lex ikke liker å ligge i sofan...det er liksom din plass det... Og det vil det altid være. Det er tomt her caro, forferdelig tomt, viste at det ville bli tomt her når du dro..men så tomt.


Du vil leve for evig i hjerte mitt gutten... nuss på snuta.
Fant ikke noe annet bilde som kan representere tankene på deg.

tirsdag 21. april 2009

Savner deg gull gutten min......




Det er så tomt her uten deg....4.5 år...livet ditt var så vidt i gang.... Det er nå noen uker siden du reiste fra meg...og det gjør fortsatt like vondt. Forferdelig vondt. Jeg titter ditt senga de pleide å stå...der er det ingen ting lenger. Bare en tom plass. Tårene renner nedover mine kinn...det gjør vondt i halsen.




Jeg er så utrolig sint, hvorfor måtte du bli syk? Hvorfor virket ikke medisinene lengre? Hvorfor måtte du dra? Kunne ønske jeg kunne få deg tilbake, men frisk og uten plager.




Det mangler en stoooor bit av hjerte mitt....du var en del av meg gutten....det er minner overalt.




Jeg er utolig takknemlig for alt du har lært meg på godt å vondt, lattern du har gitt meg...utfordringene....




Det er så tomt her gutten min, ufattelig tomt. Vi savner deg...




Vil aldri glemme deg gutten min, aldri.

søndag 29. mars 2009

Caro sin historie.





Som de fleste vet så er caro en omplasserings hund. Han kom til meg 8 mnd gammel og hadde da bodd hos 5 andre. To kortids hjem, ett på omplasserings sted, en hos de jeg fikk han fra og noen andre jeg er litt usikre på.






Når jeg fikk caro bar han preg av å ha kontroll på det som sjedde rundt seg. Han viste at han dro det lengste strået og han var ikke den som gadd å høre på mine nei. Nei betydde jakt lek.. slipp sosial kamp. Jeg må innrømme at jeg lurte på hva jeg hadde sagt ja til å over ta.. men med mange månder uten hund, og med jobb i en hundeskole så klødde det i fingerne etter en hund å trene. Og jeg skal love deg at jeg fikk trent. Finne ut hva som funka å ikke. Er veldig glad for at caro sin psyke var ganske sterk, for jeg gjorde noen feil som jeg skammer meg over i dag og ikke kan fatte at jeg utsatte caro for. Men desverre for våre hunder så er det med erfaring at man lærer. Jeg fikk tips om å bruke både pigg å strøm, men den var jeg ferdig med for lenge lenge siden. Har aldri brukt strøm på noen av mine hunder...ha brukt pigg fordi det ble pressa ned over huet mitt... det sjedde en gang. Og aldri mer.






Caro bare "rista" på hodet å fortsatte med sitt han. Jeg ba ganske mange om hjelp men de færreste kunne hjelpe meg uten bruk av knall harde midler. Og de med mere snille og forstå hunden overhørete meg eller gikk. Så det ble mye prøving å feiling og det ble gjordt ett tonn med erfaringer. Caro viser kjempe fine tegn og intensitet på lydighet. Han er knall fin å jobbe med når vi er aliene .. men ett helvete sammen med andre, spesielt hunder. Caro var en hund som hoppa opp på alt og alle av mennesker....og lagde ett helvet mot andre hunder. Det gjør han ikke lenger.






Så møter vi på Odd jøran Eide.... Han har kun drevet med rottis og det i et miljø hvor desverre de fleste, IKKE alle men fler tallet driver med ganske harde metoder. Han trente med klikker og var villig til å få til caro uten pigg og strøm.. kun gå på det mentale. Og det gikk!!!!!!!!!! Caro og jeg begynner å forstå hverandre på en helt annen måte. Vi begynner å samarbeide.






Det koste blod, svette og tårer. Men vi fikk det til.






Så begynner caro å klø, han får sår som ikke gror..og vi har en vond tid foran oss. Det er ukentlige besøk hos vetrinær... det er utprøveing av diverse medisiner og kurer, skifte av for.... så tar vi alergi test. Caro er kjempe alergisk.. tallene hans er 6000... en hund som har kraftig alergi lå på 3000. Det er å få ett slag i trynet.. eneste som funker er vom og hunde mat, alergi medisiner og desverre kortison. Får beskjeed om at jeg vil ha caro i kanskje 4 år hvis det ikke oppståd komplikasjoner. (det var høsten 2007) Jeg sier til vetrinær at caro skal ha det best mulig, ikke leve lengst mulig. Caro respondere ganske bra på alergi medisinen, sår han får gror selv uten at vi må begynne på antibiotika igjen. Og jeg får tilbake gode gamle caro.






Og gode gamle caro er en hund som vil jobbe, vil trene, er veldig selvstendig, og som fortalte ganske klart til andre hunder hvordan han ville ha ting. Han har hvert fantastisk oven for lex...vist en tålmodighet som jeg tar av meg hatten for. Her har caro hatt meg helt for seg selv og inn kommer en liten valp som krever alt av fatter. Gjør det jeg kan for at caro ikke skal miste noe av treninga med meg.. men det blir ikke samme mengden som før. Men jeg sørger for at han får god kvalitet på treningene.






Caro var/er en selvstendig hund, han hadde gjordt seg den erfaringa at han kunne bare stole på seg selv. Det året som har godt nå, så ble han en drømme hund... han ble mere lydhør, behøver ikke fortelle alt og alle at han er sjef, han plukker seg ut de han gidder å bruke energi på.









Caro er gull gutten min...hunden ingen ville ha... som det så ut som ikke skulle leve forbi sin 8 mnd dag... han hadde en mental styrke du skal leite lenge etter... han løste det aller meste på en grei måte. Han elske mennesker, kose, leke...ha det morro.... og hans sinnsyke måte å gå lineføring på, spensten når han gikk, blikket når man trener med han... den vil jeg aldri glemme. ALDRI.






Jeg har lært mere av caro en de to fåregående bikkjene mine... de har helt klar lært meg mye de også..men ikke så mye som caro har gjordt. Og det nyter nå Lex godt av.




Er så takknemlig over at jeg fikk caro, til tross for sykdom og problemer... for ingen har lært meg så mye som han. Ingen.




fredag 27. mars 2009

Her er bilder... sendt men godt!





Her koser jeg meg med pinnen min helt alene...ingen liten jr som kan ta fra meg pinnen i nærheten...bare meg og fatter. Dette fra turen mandag.
Må jo vise fatter pinnen, og det er uhøfelig å ikke se på fotografen når han ber om bilde. Bilder fra turen på fredag.

Vet ikke helt om jeg skal kommer bort til det fatter... lille jr kan da komme å prøve å ta pinnen.





Og ingenting er bedre en å ligge å kose seg i sola på verandan etter en laaang tur i skogen :)

søndag 22. mars 2009

En super helg.

Jeg har hatt en kjempe fin helg... på fredag var vi ute i skogen i en evighet...bare koste oss med å løpe i snøen... lex og jeg fant vær vår pinne, og fatter han kasta pinne til oss begge to... og på lørdag fikk vi gnage bein...

I dag var vi på trening.. vel jeg fikk løpe etter en leke som vi mista der. Fatter fant den igjen. Der løp jeg først aleine...så sammen med lex. Så tok fatter ut bite pølsa....den fikk jeg ha helt for meg selv. Lot lex få lov til å bære den inn etter på, nå vi kom hjem.

Og så fikk vi noe jeg ikke har spist på kjempe lenge... oksepenis... det var godt det. Nå venter jeg på at fatter skal ta meg med ut slik at jeg får sjekka om det er flere tisper som har løpetid, og gi beskjed til de andre hundene, vel hannene at dette er mitt terretorie.

Jeg har kost meg i sola på verandan..... Livet har hvert kjempe herlig...sett bort fra litt kløe så har det hvert topp.

Fatter tok noen bilder av oss på fredag..han er litt treg i avtrekkern, så bildene kommer seinere siern...

Nei, nå må jeg få fatter opp av sofan.. på tide å markere litt ;)

fredag 20. mars 2009

Løpetid..

Det er løpetid for tiden og tispene som lukter så godt er ingen steder å finne. Og fatter skal jo på død å liv være oppe seint på natta og sove lenge om morran.... Men det kan han jo ikke...man må ut å sjekke hvem som gjør hva i omerådet. Det er viktig å holde seg oppdatert.

Det har hvert noen rolige dager... og det passer meg egentlig bra... for magen er ikke helt som den skal, men ikke så ille som den var. Men jeg koser meg jeg... jeg får turer og kos, får fatter for meg selv i peridoer hvor vi bare koser oss.

Det er vår helt klart for vi er på hverandan hver dag, og det er godt å ligge å kose seg i sola...ligge på teppe ute på hverandan... selv om lex gjør alt han kan for å forstyrre roen. Vel vel, han er ung...og han sliter med hormoner og det å skulle hilse på alle som går forbi... utrolig å mye likt det er mellom oss. Jeg skulle også på død å liv hilse på alle når jeg var på hans alder.... føles som ett helt liv siden.

Glemmer ikke dagen jeg kom hit... 7 mai er det 4 årsiden jeg var hos vetrinæren, ble dopa ned og kommer hjem... er ute og noen driver å pirker på meg med pinne lenge...jeg prøver å komme meg unna men jeg sitter fast i bånd...og kommer meg ikke unna... jeg prøver å si i fra kjempe lenge.. men dette menneske hører ikke så jeg biter... da blir det masse lurve leven og kaos.... min gamle matfar er sint helt til han ser meg.... jeg skjønner at noe er sjedd...og han tar meg med i bilen og jeg møter en gutt som er streng fra første sekund... men det var jeg vant til...og hos han skulle jeg vist være hos. Han starter å trene lydighet med meg nesten med engang...han var litt usikker på meg veldig lenge.....det passa meg bra...for da forstatte jeg bare med mitt.

Men han ga seg ikke det stabeiste....han sa flere ganger at det lå mye bra i meg....og han jobba for å få det fram. Vi trente masse sammen... og det var kjempe morro. Trene lydighet var gøy... er gøy hvis jeg kan gjøre det på steder der det bare er fatter og meg....

Jeg har hvert ganske mange steder i mitt liv...og fatter har gjordt sine feil....men jeg vet at han gjør alt for at jeg skal ha det bra. Når jeg har hvert syk har han ikke gitt opp med å få meg frisk, han har hele tiden jobba for at vi skal få det bra sammen. Og hva mere kan man kreve av "eiern" sin... trukke vi kan kreve så mye mere en det...

Jippi, fatter sier at vi skal kjøre bil :9 det betyr at vi skal dra ett sted vi kan løpe og ha det morro... vi ses... god helg.

mandag 9. mars 2009

Er ingen surpomp!

Jeg har ikke hvert helt i form de siste dagene, er ikke helt toppers enda... men jeg er bedre en jeg var... Og det som sjedde på trening i går er at trix en ny hannhund som har kommet seg inn i vår flokk skal vise meg signalene jeg er ute etter. De andre veit hvor de har meg... det var bare å fortelle trix hvordan jeg vil ha saker å ting.

Men den lille spirrvippen lex må jo blande seg inn... det gjør han altid... fatter synes vist det var for mye for trix av gangen... mulig det men... så jeg tas med i bilen igjen... fatter forklarer at trix behøver ikke får to store rottiser i huet på en og samme dag. Fatter liker ikke at vi presser hundene vi møter for mye... spesielt ikke hvis de vi hilser på er yngre... Fatter bestemmer.

Jeg har nå min mening om den saken. Og det virker som jeg er ganske alene om å mene det. Men det er jeg vant til ;) Jeg har levd hele livet mitt med å stå for det jeg mener til det mottsatte er godt bevist :)

Det var ganske ok å få strekke på beina uten at magen lagde for mye problemer... får gjøre litt. Orker ikke så mye av gangen... men noe orker jeg da. Og det håper jeg det blir mere av, ork. Er ikke det, ganske deillig å ta det med ro også.. kose seg i sofan..og når fatter er ute, så er det å jakte på noe som er mer eller mindre spislig. Fatter blir rasende når han finner ut at jeg har spist..prøvd å spise noe jeg ikke skal ha i meg. Kanke skjønne hva han er så sinna for.. han mumler noe om at jeg har problmer nok med magen om jeg ikke skal gjøre det verre. Jeg bare tar det jeg finner jeg, vondt i magen tar jeg når det kommer.

Lex har slitsomt mye enerig om dagen... hadde det hvert opp til han skulle vi ha lekt hele dagen og hele natta. Men det får han ikke. Og godt er det.. endelig lar han meg være i fred.

Hm... livet mitt har bestått av noen endringer.Tenker på ett stedene jeg var, der var alt etter klokka... spise til fast tid.. leke, sove, tur...så komme til ett sted hvor det var masse hunder...så til ett sted hvor det var masse barn og jeg hadde det kjempe morro. Kongen i huset det var meg..... så jeg noe jeg ville leke med tok jeg det.. og prøvd de å si nei eller ta fra meg ting... knurra jeg eller stakk avgårde med det. Det var tider det. De tidene ble snudd på huet når jeg kom til fatter gitt...jeg styrte han ganske bra i starten... men han var sta og ga seg ikke... og i dag har jeg ingen problmere med at fatter er den av oss som tar de viktige avgjørelsene. Jeg har lærten opp til å bli en bedre leder en det han var dagen jeg kom til ham. Så vi har vel lært litt av hverandre vil jeg tro. Er ganske fornøyd med oppdragelsen jeg har gitt fatter. Jeg har det i allefall ganske bra hos fatter.


Som tiden flyr... på tiden å sjekke tingenes tilstand ute... hvem av damene som er klare for ett besøk og hvilke andre hanner som er i nærheten.

Ha en tørr aften...(hater alt dette våte snø slapset)

onsdag 4. mars 2009

Lenge siden sist...

Det har ikke sjedd så innmari mye siden sist. Har ikke møtt på flere utsultede små hunder. Har hvert på noen treinger. Både inne i hallen og ute. Var ett sted hvor det var manger rottiser...vel bare rottiser... Det var vist slektningene til lex. Jeg var bare ute en liten tur, det lukta så godt av damer der. Vi trener noe som heter budføring på brukstreninga... Jeg er ikke helt sikker på hva dem mener men... det er nå morro.

Fatter har vist pansjonert meg...veit ikke helt hva han har pansjonert meg fra men... jeg slipper vist å velge mellom om jeg skal gjøre som fatter vil eller fortelle alle menneskene som ser på, er i nærheten når vi trener jeg vil så gjerne hilse på dere. Og det er jeg enig med fatter i. Det er faktisk mere morro å trene med fatter for han smiler mere på trening, er mere glad liksom. Og det synes jeg er bra.

Nå sliter jeg med at jeg har litt vondt i magen fortiden, og jeg i følge fatter skal vi vist i følge vetrinæren ta det rolig, jeg skal holdes i ro. Velkommen etter sier jeg bare...har prøvd å fortelle fatter OG LEX det i flere dager at vi skal være rolige. Men nå har de endelig skjønt det. Vel ikke lex, men han er jo ung, så det må litt tilsnakking til før han hører.

Nå skal jeg ligge å slappe av, fatter har lovet meg en rolig kort runde i dag....og det er greit for meg. Liker meg best i sofan for tiden jeg :9 ganske god å ligge i :)

Ha en fin dag.

søndag 22. februar 2009

Jeg lurer på...

Hvorfor de små hundene vi har møtt de siste dagene har lyst til å spise meg opp. Først møter vi en liten hårete sak som kommer bakfra... dagen etter møter vi en mancester terrier som virkelig ville ta meg. Og førern lar den komme etter meg bakfra. Fatter sier i fra til den føreren om å dra til seg bikkja.

Lurer på om de små hundene ikke får nok mat jeg.... de er som små pirrajar... masse tenner overalt.

De siste dagene har det hvert en del snø, og enda mere snø, men det går greit det der. Bare å være smart og ikke stupe ut i den dype snøen, og holde seg inne. Lex vil bare være ute...greit nok det, da får jeg fatter får meg selv. Kan kose med han uten at kleggen sniker seg i mellom.


Nå skal vi vist trene, budføring kalles det vist... greit nok, få strekt litt på beina.

ha en fin dag uten de kulde gradene :)

fredag 13. februar 2009

Det er kaldt ute.

Og på toppen av det hele så skal fatter på død å liv lufte i tillegg. De siste dagene har det hvert kaldt, og jeg har ikke verdens bestepels sp det er litt kaldt, men det er bare å holde seg i bevegelse, og krølle seg sammen i sofan så holder man lett varmen.


Om natta når fatter har sovna og snur ryggen til meg så smyger jeg meg opp i senga og legger meg langs fatter å håper han ikke våkner. Og det har han hitil ikke gjordt. For jeg kan virkelig smyge når jeg må. Legger jeg meg nede ved føttene hans så blir jeg som regel "tuppa" ut, eller jeg får fatters sure føtter midt i trynet. Det setter jeg mindre pris på.


Her kommer ett bilde som viser hva en bør gjøre når fatter lufter ut leiligheten, eller det kaldt. Helt toppers å ligge i sola i en god varm sofa :)
ps, var ute å lekte på verandan litt også, og plutselig stod det en bil som ikke skulle stå der den stod... vaktmestern hadde kjørt fast den lille minitraktoren sin når han skulle måke. Jeg prøvde jo å rolig å stille fortelle at den bilen skal da ikke stå der... det fikk jeg vist ikke lov av fatter å si. Skjønner meg ikke helt på mennesker jeg. Det tror jeg er like greit... jøss, en sokk som ligger innen rekkevidde.. den må vi ta.... snakkes siden :)

mandag 9. februar 2009

Nok med snø.

Jeg synes snø er artig men nå synes jeg det har kommet nok. Fatter har tatt oss med til steder det ikke er måkt å latt oss få løpe fra oss. Greit nok det. Men jeg er smartere en jr (lex) og går i spora til fatter. Da slipper jeg å brøyte for han... da kan han brøyte for meg. Er man eldre så er man eldre.





I dag fikk vi noe nytt av fatter, margbeina vi fikk var fylt med noe som var veldig godt ikke vet jeg hva det var men godt det var det. Også måtte vi jobbe hardt for å få det ut. Og vi har fått noen nye godbiter. Ballen som lå i bilen har kommet inn også. Jr tror at han har første rett på den. Da tar han veldig feil. Nå er valpe tiden over, nå sier jeg i fra hvor han er på rangen. Han tar seg vise friheter, tar leker fra meg og ligger å knurrer. Det går til ett vist punkt så sier jeg fra at nok er nok.





Nå skal jeg slappe av litt.





Og det gjøres på denne måten. Synes fatter var litt slem so, tok bilde mens jeg sov men... slik ligger man i en sofa :)

Ha en fin kveld.

torsdag 5. februar 2009

Rolige dager.

For meg i allefall. Fikk en hel dag med fatter aleine...og hele leiligheten aline. Ganske behagelig egentlig. Jeg synes lex er ok... men det er liksom ikke bare meg å fatter. Slik det var før. Så når lille-tror-at-halen-min-er-en-biter-jeg-så-stopper-caro var å hadde det topp sammen med cathrine koste jeg meg med fatter på en tur vi ikke har godt på lenge... rolig var det også.

Hva gjorde vi..jo vi trente, vel det ble en kort økt på meg...fatter ville at vi skulle trene hele tiden, ikke bruke tid på å sjarmere damen som løp og var noget vakker. Litten snerten jack russel...tror jeg da. Nam. Og når jeg da tok feil av fingern til fatter og pølse biten ble han sur gitt. Kan dere tenke dere noe bedre en å se på babes og spise snacks? Ingen ting som slår det. Lurer på hvordan jeg skal få fatter til å skjønne det jeg.

I går lå jeg for det meste i bilen...noe jeg er vant til, fikk en god luft før jeg havna i den...og gobit mens jeg lå i den. Og spørr du meg ligger jeg heller i bilen en å dras med til vetrinæren.

Nå skjer det vist noe her... ha en kuul dag i snøen :)

mandag 2. februar 2009

Trening....og dusj.

I går trente vi ett sted jeg har hvert engang før. Da var det mange andre der. Det var ett kurs der da, fatter hilste på noen, vi var der flere ganger. Og en gang holdt fatter kurs der.

Det var kaldt for fatter, og de andre mennesken tror jeg. Men nok om dem. Fatter innbiller seg at han på noen måte kan være mere intessant en andre mennesker og emma. At han ikke tar poenget å lar meg snuse skjønner jeg ikke. Han ble kjempe sinna så jeg skjønte at det var greit å føye han litt.

Vi trente på apport, og budføring. Det gikk greit, men hvis fatter tror at jeg gidder å holde apporten rundt beina hans tar han feil. Vet jeg må slippe den alikevel. Budføring som de kaldte det, løpe fra den ene til den andre var greit det. Fatter hadde leke og arne hadde fiskekaker. Da var det greit å løpe til begge to. Litt lineføring fikk jeg gå også, men jeg fikk for det meste løpe med leka. Begynte å blø litt på den ene poten men det gjør da ingenting. Fatter synes vist det gjorde noe så han avslutta.

Så var det hjem og den hersens dusjen. Fatter har sjekka pelsen min gangske grundig, og jeg har klødd litt. Så da må vi i den hersens dusjen. Jeg får masse godbiter der det er jo en trøst, men hvorfor lex får gobiter som står på utsiden skjønner jeg ikke helt. Men jeg fikk fatter for meg selv når han skulle tørke meg. Og jeg var forferdelig tørst i går. Lurer på hvofor, er takk å lov ikke så tørst i dag.

Det kommer vist noen bilder her om noen dager.

Ha en dusj fri dag :)

mandag 26. januar 2009

Det går litt fort..

Oppdaga at det stod lex i stede for mitt navn på om meg, og det kan vi ikke ha noe av. Idag så tar man livet med ro. Fatter er sliten ser jeg, men det gjør ikke noe. For da vet jeg at vi blir lufta på ett sted vi kan løpe så masse vi vil. Da kan jeg lære lex litt om hvem som er eldst. Han er noe tøff i trynet men, han er ung. Jeg tar tiden til hjelp.

Om ikke så lenge så skal jeg fortelle hele min historie, vi tar det når fatter er litt mere ikke sliten. Trenger litt hjelp med å logge på.... tror det var det det het. For han har ett hemlig sånn pass ord, som han ikke vil dele. Han påstår at han vil ha kontroll på hva vi driver med... Han stoler ikke på oss tydligvis.

Helt ærlig, det gjør fatter litt rett i.... Nå tok lex det beinet igjen!

Skriver mere siden. Hade!

fredag 23. januar 2009

Endelig!

Nå har jeg fått min egen blogg, her vil jeg skrive litt om meg selv og det jeg opplever. Kommer til å legge ut bilder også. Det kan ta noen dager før det kommer noe mere, dette fordi fatter skal jobbe med ett eller annet. Her skal jeg også skrive litt om meg selv og min historie. Det kommer etterhvert.