søndag 29. mars 2009

Caro sin historie.





Som de fleste vet så er caro en omplasserings hund. Han kom til meg 8 mnd gammel og hadde da bodd hos 5 andre. To kortids hjem, ett på omplasserings sted, en hos de jeg fikk han fra og noen andre jeg er litt usikre på.






Når jeg fikk caro bar han preg av å ha kontroll på det som sjedde rundt seg. Han viste at han dro det lengste strået og han var ikke den som gadd å høre på mine nei. Nei betydde jakt lek.. slipp sosial kamp. Jeg må innrømme at jeg lurte på hva jeg hadde sagt ja til å over ta.. men med mange månder uten hund, og med jobb i en hundeskole så klødde det i fingerne etter en hund å trene. Og jeg skal love deg at jeg fikk trent. Finne ut hva som funka å ikke. Er veldig glad for at caro sin psyke var ganske sterk, for jeg gjorde noen feil som jeg skammer meg over i dag og ikke kan fatte at jeg utsatte caro for. Men desverre for våre hunder så er det med erfaring at man lærer. Jeg fikk tips om å bruke både pigg å strøm, men den var jeg ferdig med for lenge lenge siden. Har aldri brukt strøm på noen av mine hunder...ha brukt pigg fordi det ble pressa ned over huet mitt... det sjedde en gang. Og aldri mer.






Caro bare "rista" på hodet å fortsatte med sitt han. Jeg ba ganske mange om hjelp men de færreste kunne hjelpe meg uten bruk av knall harde midler. Og de med mere snille og forstå hunden overhørete meg eller gikk. Så det ble mye prøving å feiling og det ble gjordt ett tonn med erfaringer. Caro viser kjempe fine tegn og intensitet på lydighet. Han er knall fin å jobbe med når vi er aliene .. men ett helvete sammen med andre, spesielt hunder. Caro var en hund som hoppa opp på alt og alle av mennesker....og lagde ett helvet mot andre hunder. Det gjør han ikke lenger.






Så møter vi på Odd jøran Eide.... Han har kun drevet med rottis og det i et miljø hvor desverre de fleste, IKKE alle men fler tallet driver med ganske harde metoder. Han trente med klikker og var villig til å få til caro uten pigg og strøm.. kun gå på det mentale. Og det gikk!!!!!!!!!! Caro og jeg begynner å forstå hverandre på en helt annen måte. Vi begynner å samarbeide.






Det koste blod, svette og tårer. Men vi fikk det til.






Så begynner caro å klø, han får sår som ikke gror..og vi har en vond tid foran oss. Det er ukentlige besøk hos vetrinær... det er utprøveing av diverse medisiner og kurer, skifte av for.... så tar vi alergi test. Caro er kjempe alergisk.. tallene hans er 6000... en hund som har kraftig alergi lå på 3000. Det er å få ett slag i trynet.. eneste som funker er vom og hunde mat, alergi medisiner og desverre kortison. Får beskjeed om at jeg vil ha caro i kanskje 4 år hvis det ikke oppståd komplikasjoner. (det var høsten 2007) Jeg sier til vetrinær at caro skal ha det best mulig, ikke leve lengst mulig. Caro respondere ganske bra på alergi medisinen, sår han får gror selv uten at vi må begynne på antibiotika igjen. Og jeg får tilbake gode gamle caro.






Og gode gamle caro er en hund som vil jobbe, vil trene, er veldig selvstendig, og som fortalte ganske klart til andre hunder hvordan han ville ha ting. Han har hvert fantastisk oven for lex...vist en tålmodighet som jeg tar av meg hatten for. Her har caro hatt meg helt for seg selv og inn kommer en liten valp som krever alt av fatter. Gjør det jeg kan for at caro ikke skal miste noe av treninga med meg.. men det blir ikke samme mengden som før. Men jeg sørger for at han får god kvalitet på treningene.






Caro var/er en selvstendig hund, han hadde gjordt seg den erfaringa at han kunne bare stole på seg selv. Det året som har godt nå, så ble han en drømme hund... han ble mere lydhør, behøver ikke fortelle alt og alle at han er sjef, han plukker seg ut de han gidder å bruke energi på.









Caro er gull gutten min...hunden ingen ville ha... som det så ut som ikke skulle leve forbi sin 8 mnd dag... han hadde en mental styrke du skal leite lenge etter... han løste det aller meste på en grei måte. Han elske mennesker, kose, leke...ha det morro.... og hans sinnsyke måte å gå lineføring på, spensten når han gikk, blikket når man trener med han... den vil jeg aldri glemme. ALDRI.






Jeg har lært mere av caro en de to fåregående bikkjene mine... de har helt klar lært meg mye de også..men ikke så mye som caro har gjordt. Og det nyter nå Lex godt av.




Er så takknemlig over at jeg fikk caro, til tross for sykdom og problemer... for ingen har lært meg så mye som han. Ingen.




fredag 27. mars 2009

Her er bilder... sendt men godt!





Her koser jeg meg med pinnen min helt alene...ingen liten jr som kan ta fra meg pinnen i nærheten...bare meg og fatter. Dette fra turen mandag.
Må jo vise fatter pinnen, og det er uhøfelig å ikke se på fotografen når han ber om bilde. Bilder fra turen på fredag.

Vet ikke helt om jeg skal kommer bort til det fatter... lille jr kan da komme å prøve å ta pinnen.





Og ingenting er bedre en å ligge å kose seg i sola på verandan etter en laaang tur i skogen :)

søndag 22. mars 2009

En super helg.

Jeg har hatt en kjempe fin helg... på fredag var vi ute i skogen i en evighet...bare koste oss med å løpe i snøen... lex og jeg fant vær vår pinne, og fatter han kasta pinne til oss begge to... og på lørdag fikk vi gnage bein...

I dag var vi på trening.. vel jeg fikk løpe etter en leke som vi mista der. Fatter fant den igjen. Der løp jeg først aleine...så sammen med lex. Så tok fatter ut bite pølsa....den fikk jeg ha helt for meg selv. Lot lex få lov til å bære den inn etter på, nå vi kom hjem.

Og så fikk vi noe jeg ikke har spist på kjempe lenge... oksepenis... det var godt det. Nå venter jeg på at fatter skal ta meg med ut slik at jeg får sjekka om det er flere tisper som har løpetid, og gi beskjed til de andre hundene, vel hannene at dette er mitt terretorie.

Jeg har kost meg i sola på verandan..... Livet har hvert kjempe herlig...sett bort fra litt kløe så har det hvert topp.

Fatter tok noen bilder av oss på fredag..han er litt treg i avtrekkern, så bildene kommer seinere siern...

Nei, nå må jeg få fatter opp av sofan.. på tide å markere litt ;)

fredag 20. mars 2009

Løpetid..

Det er løpetid for tiden og tispene som lukter så godt er ingen steder å finne. Og fatter skal jo på død å liv være oppe seint på natta og sove lenge om morran.... Men det kan han jo ikke...man må ut å sjekke hvem som gjør hva i omerådet. Det er viktig å holde seg oppdatert.

Det har hvert noen rolige dager... og det passer meg egentlig bra... for magen er ikke helt som den skal, men ikke så ille som den var. Men jeg koser meg jeg... jeg får turer og kos, får fatter for meg selv i peridoer hvor vi bare koser oss.

Det er vår helt klart for vi er på hverandan hver dag, og det er godt å ligge å kose seg i sola...ligge på teppe ute på hverandan... selv om lex gjør alt han kan for å forstyrre roen. Vel vel, han er ung...og han sliter med hormoner og det å skulle hilse på alle som går forbi... utrolig å mye likt det er mellom oss. Jeg skulle også på død å liv hilse på alle når jeg var på hans alder.... føles som ett helt liv siden.

Glemmer ikke dagen jeg kom hit... 7 mai er det 4 årsiden jeg var hos vetrinæren, ble dopa ned og kommer hjem... er ute og noen driver å pirker på meg med pinne lenge...jeg prøver å komme meg unna men jeg sitter fast i bånd...og kommer meg ikke unna... jeg prøver å si i fra kjempe lenge.. men dette menneske hører ikke så jeg biter... da blir det masse lurve leven og kaos.... min gamle matfar er sint helt til han ser meg.... jeg skjønner at noe er sjedd...og han tar meg med i bilen og jeg møter en gutt som er streng fra første sekund... men det var jeg vant til...og hos han skulle jeg vist være hos. Han starter å trene lydighet med meg nesten med engang...han var litt usikker på meg veldig lenge.....det passa meg bra...for da forstatte jeg bare med mitt.

Men han ga seg ikke det stabeiste....han sa flere ganger at det lå mye bra i meg....og han jobba for å få det fram. Vi trente masse sammen... og det var kjempe morro. Trene lydighet var gøy... er gøy hvis jeg kan gjøre det på steder der det bare er fatter og meg....

Jeg har hvert ganske mange steder i mitt liv...og fatter har gjordt sine feil....men jeg vet at han gjør alt for at jeg skal ha det bra. Når jeg har hvert syk har han ikke gitt opp med å få meg frisk, han har hele tiden jobba for at vi skal få det bra sammen. Og hva mere kan man kreve av "eiern" sin... trukke vi kan kreve så mye mere en det...

Jippi, fatter sier at vi skal kjøre bil :9 det betyr at vi skal dra ett sted vi kan løpe og ha det morro... vi ses... god helg.

mandag 9. mars 2009

Er ingen surpomp!

Jeg har ikke hvert helt i form de siste dagene, er ikke helt toppers enda... men jeg er bedre en jeg var... Og det som sjedde på trening i går er at trix en ny hannhund som har kommet seg inn i vår flokk skal vise meg signalene jeg er ute etter. De andre veit hvor de har meg... det var bare å fortelle trix hvordan jeg vil ha saker å ting.

Men den lille spirrvippen lex må jo blande seg inn... det gjør han altid... fatter synes vist det var for mye for trix av gangen... mulig det men... så jeg tas med i bilen igjen... fatter forklarer at trix behøver ikke får to store rottiser i huet på en og samme dag. Fatter liker ikke at vi presser hundene vi møter for mye... spesielt ikke hvis de vi hilser på er yngre... Fatter bestemmer.

Jeg har nå min mening om den saken. Og det virker som jeg er ganske alene om å mene det. Men det er jeg vant til ;) Jeg har levd hele livet mitt med å stå for det jeg mener til det mottsatte er godt bevist :)

Det var ganske ok å få strekke på beina uten at magen lagde for mye problemer... får gjøre litt. Orker ikke så mye av gangen... men noe orker jeg da. Og det håper jeg det blir mere av, ork. Er ikke det, ganske deillig å ta det med ro også.. kose seg i sofan..og når fatter er ute, så er det å jakte på noe som er mer eller mindre spislig. Fatter blir rasende når han finner ut at jeg har spist..prøvd å spise noe jeg ikke skal ha i meg. Kanke skjønne hva han er så sinna for.. han mumler noe om at jeg har problmer nok med magen om jeg ikke skal gjøre det verre. Jeg bare tar det jeg finner jeg, vondt i magen tar jeg når det kommer.

Lex har slitsomt mye enerig om dagen... hadde det hvert opp til han skulle vi ha lekt hele dagen og hele natta. Men det får han ikke. Og godt er det.. endelig lar han meg være i fred.

Hm... livet mitt har bestått av noen endringer.Tenker på ett stedene jeg var, der var alt etter klokka... spise til fast tid.. leke, sove, tur...så komme til ett sted hvor det var masse hunder...så til ett sted hvor det var masse barn og jeg hadde det kjempe morro. Kongen i huset det var meg..... så jeg noe jeg ville leke med tok jeg det.. og prøvd de å si nei eller ta fra meg ting... knurra jeg eller stakk avgårde med det. Det var tider det. De tidene ble snudd på huet når jeg kom til fatter gitt...jeg styrte han ganske bra i starten... men han var sta og ga seg ikke... og i dag har jeg ingen problmere med at fatter er den av oss som tar de viktige avgjørelsene. Jeg har lærten opp til å bli en bedre leder en det han var dagen jeg kom til ham. Så vi har vel lært litt av hverandre vil jeg tro. Er ganske fornøyd med oppdragelsen jeg har gitt fatter. Jeg har det i allefall ganske bra hos fatter.


Som tiden flyr... på tiden å sjekke tingenes tilstand ute... hvem av damene som er klare for ett besøk og hvilke andre hanner som er i nærheten.

Ha en tørr aften...(hater alt dette våte snø slapset)

onsdag 4. mars 2009

Lenge siden sist...

Det har ikke sjedd så innmari mye siden sist. Har ikke møtt på flere utsultede små hunder. Har hvert på noen treinger. Både inne i hallen og ute. Var ett sted hvor det var manger rottiser...vel bare rottiser... Det var vist slektningene til lex. Jeg var bare ute en liten tur, det lukta så godt av damer der. Vi trener noe som heter budføring på brukstreninga... Jeg er ikke helt sikker på hva dem mener men... det er nå morro.

Fatter har vist pansjonert meg...veit ikke helt hva han har pansjonert meg fra men... jeg slipper vist å velge mellom om jeg skal gjøre som fatter vil eller fortelle alle menneskene som ser på, er i nærheten når vi trener jeg vil så gjerne hilse på dere. Og det er jeg enig med fatter i. Det er faktisk mere morro å trene med fatter for han smiler mere på trening, er mere glad liksom. Og det synes jeg er bra.

Nå sliter jeg med at jeg har litt vondt i magen fortiden, og jeg i følge fatter skal vi vist i følge vetrinæren ta det rolig, jeg skal holdes i ro. Velkommen etter sier jeg bare...har prøvd å fortelle fatter OG LEX det i flere dager at vi skal være rolige. Men nå har de endelig skjønt det. Vel ikke lex, men han er jo ung, så det må litt tilsnakking til før han hører.

Nå skal jeg ligge å slappe av, fatter har lovet meg en rolig kort runde i dag....og det er greit for meg. Liker meg best i sofan for tiden jeg :9 ganske god å ligge i :)

Ha en fin dag.