Det er utrolig at det er ett års siden du reiste fra meg. Jeg vet at din tid var kommet...men jeg sliter med å akseptere det. Du har virkelig satt deg fast i hjertet mitt....jeg sitter her og husker den siste dagen du var i live. Da fikk du ha meg helt for deg selv. Vi gikk tur i skogen, du koste deg og lekte med pinne. Koste deg i snøen. Du hadde en fin dag.
Jeg jobba hardt for å ikke vise deg hva som var i vente...tror aldri jeg har kost noen så mye som jeg gjorde den natta...din siste natt.
Har på josh grobans som synger you rais me up i bakgrunn og tårene triller. Jeg kommer aldri til å glemme når vi var hos vetrinæren for siste gang. Gudene skal vite at der bodde vi vel mer eller mindre det siste året av ditt liv. Jeg håper at minnene fra den turen til vetrinæren blekner etter hvert, for du var urolig. Men du sovna takk å lov fort inn. Det herlige hjertet ditt slutta å slå, og du forlot meg og lex. Jeg veit at du har det mye bedre nå, men det betyr ikke at savnet blir noe mindere av den grunn.
Jeg sliter med bildet av deg som ligger igjen på gulvet hos vetrinæern og jeg går fra deg....det gjor fortsatt vondt.
Du har satt noen solide pote avtrykk i hjertet mitt, og de tror jeg foraltid kommer til å være der.
Du lærte meg enormt mye caro....og jeg veit at du har fått mange nye leke kamerater der du koser deg i hunde himmelen.
Du er og blir gull gutten min caro, ingen kan ta fra deg den tittelen. Ingen.
Savner deg, men er glad for at du slipper plagene du hadde....vi ses igjen en dag...det er jeg sikker på.
Gla i deg :)
tirsdag 23. mars 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)